Hvorfor samler maten seg akkurat her?

Fronter, virvler og matansamling i samme kart.

De grønne områdene i kartet fremhever steder der modellen beregner gunstige forhold for matansamling. Bak visningen ligger flere signaler om vannmassene og livet i havet. Her er hvordan de henger sammen.

Satellittbilder viser klorofyll og overgangene i havet

Satellittene måler havfarge, som brukes til å beregne klorofyll. Klorofyll er en indikator på planteplankton og gir informasjon om grunnlaget for næringskjeden.

Catchwise fremhever også klorofyllfronter: områder der klorofyllnivået endrer seg tydelig over kort avstand. Frontene gjør det lettere å se overgangene mellom vannmasser, fremfor bare å lese av verdien på ett sted.

Temperaturfronter gir et annet signal

Temperaturfronter markerer overgangen mellom vannmasser med ulik temperatur. Der vannmassene møtes, kan næring og plankton samles i smalere soner enn i det jevne vannet rundt. Frontene viser derfor hvor kantene ligger, ikke bare om et område er varmt eller kaldt.

Modellen bruker både temperaturfronter og klorofyllfronter. De beskriver ulike sider av forholdene og kan vurderes sammen når et område fremheves.

Virvler og dyreplankton inngår i beregningen

Virvler fremhevet i altimetrilaget.

Virvler, eller «eddies», er roterende vannmasser som kan holde på og samle plankton. Catchwise bruker informasjon om virvelaktivitet som en del av modellen. Du kan også se virvlene i kartet under altimetri.

Dyreplankton inngår som en egen faktor. Det er en viktig matkilde for pelagisk fisk, og beregnet konsentrasjon av dyreplankton gir derfor relevant informasjon sammen med frontene og virvelaktiviteten.

Flere signaler blir til én visning

Kartet viser den samlede modellen. Detaljvisningen gir innsyn i de enkelte signalene.

Catchwise kombinerer faktorene til en samlet score som fremhever områder med forventet matansamling. Vektingen avhenger av hvilken art du har valgt. Du kan også finjustere faktorene selv.

Scoren er en modellvurdering, ikke en måling av hvor mange kilo mat eller fisk som finnes i området. Den gjør det lettere å finne soner det er verdt å undersøke nærmere.

Hvorfor bruke matansamling fremfor bare dyreplankton?

Modellert dyreplanktonkonsentrasjon med fiskeaktivitet.

Dyreplanktonlaget viser modellert konsentrasjon av en viktig matkilde for pelagisk fisk. Men området med mest plankton er ikke nødvendigvis det beste stedet å begynne å lete.

Tenk på det som en kake: Du starter ikke å spise den fra midten. Kantene er ofte mer interessante. Fronter markerer overganger mellom vannmasser, der mat kan samles og bli tilgjengelig for beitende fisk.

Modellert matansamling kombinerer derfor dyreplankton med temperaturfronter, klorofyllfronter og havvirvelaktivitet. Du får en samlet vurdering av både matkilden og forholdene som kan konsentrere den, med vekting tilpasset arten du fisker etter.

Bruk matansamling som utgangspunkt for å vurdere aktuelle områder, og dyreplanktonlaget når du vil undersøke denne matkilden nærmere.

Ta matansamlingen med i vurderingen

Se området sammen med temperaturen, fiskeaktiviteten og fangsthistorikken. Er dette et område som har gitt fisk tidligere? Fisker flåten der nå? Hvordan passer forholdene med din egen erfaring?

Matansamling gir mer informasjon inn i den vurderingen. I Catchwise finner du laget under Fangstforhold → Matansamling.

Se hvordan laget brukes sammen med fiskeaktivitet i Catchwise lanserer modellert matansamling for pelagisk fiske.

Matansamling er foreløpig kun tilgjengelig for pelagiske arter.